Passkode på en mappe, eller kryptering på en fil
Disse er to forskjellige mekanismer og forskjellen betyr noe når noe går galt.
En passkode på en mappe kontrollerer hva appen viser deg. Hvis appen er det eneste som står mellom noen og filene, blir ikke noen som når lagringen på en annen måte — et uttrekk av sikkerhetskopi, et rettsmedisinsk verktøy, en stjålet og opplåst enhet — stoppet av passkoden, fordi selve filene aldri ble endret.
Vaultine krypterer hver fil med AES-256-GCM før den skrives, og de lagrede dataene deles opp og randomiseres slik at ingenting på disken ligner originalen. Nøkkelen utledes fra mønsteret eller PIN-koden din og lagres aldri. Trekk ut stasjonen, monter den et annet sted, kjør gjenopprettingsprogramvare over den: uten koden din er det ingenting leselig å finne.
To mapper, eller to forberedte svar
Privaults sekundære passkode åpner en andre mappe, som produserer en avledende effekt: vis den ene, hold den andre privat.
Vaultine skiller de to jobbene som dette slår sammen. Decoy Vault åpner på en andre kode og viser et hvelv du fylte på forhånd med ufarlige filer, slik at du bestemmer hva noen ser. Duress Vault åpner på en tredje kode, viser et tomt hvelv, og sletter de ekte hvelvene dine mens den gjør det — for når filene absolutt ikke må overleve. Når den har gjort det, blir det hvelvet hovedhvelvet ditt, så det er ikke noe tomt skall igjen der for å forklare. Begge er Pro-funksjoner og begge konfigureres bevisst.
Fordi Vaultine avviser enhver kode den ikke kjenner igjen, er hvelvene på enheten nøyaktig de du opprettet. Det er verdt å vite om enhver hvelvapp: noen utleder nøkkelen rett fra hva enn som tastes inn, noe som betyr at hver inndata åpner noe, inkludert et hvelv du aldri har laget.
Ett hvelv, fire plattformer
Privault er en iPhone-app. Vaultine kjører på Windows, macOS, iOS og Android, så det samme hvelvet er på maskinen der dokumentene dine faktisk ligger.
